Norges Idrettsforbund har visjonen «Idrettsglede for alle», noe som betyr at man ønsker at flest mulig skal kunne delta i idrettslige aktiviteter. Det er mye frivillighet i idrettslagene, noe som gjør at det er mulig å være på aktiviteter uten at det koster for mye. Hvor mye det er, varierer ut fra hvilken idrett man driver med. Det finnes også økonomiske ordninger som gjør at det blir enklere å være en del av et idrettslag.
Det er et overordnede mål i Norge at alle som ønsker det skal ha mulighet til å delta i idrett eller drive egenorganisert fysisk aktivitet. Visjonen «Idrettsglede for alle» innebærer at idretten skal inkludere bredt, og at økonomi ikke skal være en barriere for barn og unges deltagelse.
Likevel viser forskning at noen barn ikke har mulighet til å delta i fritidsaktiviteter på grunn av økonomi. Foreldrene har ganske enkelt ikke råd. Slik skal det ikke være.
Gruppen barn som vokser opp i fattigdom er økende i Norge. Med økte forskjeller trenger samfunnet generelt og idretten selv økt bevissthet om kostnadene ved å drive idrett. Skal alle barn ha muligheten til å drive idrett, må vi også ha kunnskap om hvor det er mulig å få hjelp for de familiene dette gjelder. Det handler om at både idretten selv, foresatte og samfunnet generelt tar ansvar.
I Norge har foresatte hovedansvaret for å forsørge sine barn. Dette gjelder også barns deltagelse i fritidsaktivitet. Jo yngre barna er, jo mer har de behov for hjelp fra foresatt. Det kan være å passe på at de kommer seg til trening, at de har med rett utstyr og forholder seg til reglene som er i idrettslaget. Idretten i Norge er basert på frivillighet. I de aller fleste idrettslag stiller foreldre og andre opp som trenere og ledere. Vi har en sterk dugnadskultur. Å bidra på denne måten gir en følelse av felleskap som betyr mye for mange. Å bli kjent med nye mennesker er noe av gleden ved å bidra på dugnader.
Å ha en meningsfull fritid hvor du både får venner, lærer nye ferdigheter og får interesser som for noen varer hele livet, er viktig både for trivsel og livskvalitet. Idretten er den største fritidsarenaen for barn i Norge.
Idrettsaktiviteter skjer i idrettslag. I Norge er det rundt 11 000 idrettslag som tilrettelegger for aktivitet for både voksne og barn. Å drifte et idrettslag er ikke uten kostnader.
Noen få idrettslag har egne anlegg, og noen har også folk som er ansatt. Dette og andre variasjoner gjør ofte at kostnader med deltagelse er ulik fra klubb til klubb, og idrett til idrett. Det koster også å delta på cuper/ arrangement, og da er det ofte en egenandel som må betales. Denne egenandelen kan gå til overnatting, mat og reise. Mange klubber arrangerer dugnader for å begrense egenandelen. Har du ikke bil kan du alltid spørre om skyss med noen andre. Snakk gjerne med trener eller lagleder om dette.
Kostnadene for å være med i idrett varierer. Ishockey og alpint er idretter som totalt sett ofte koster mer enn for eksempel basket, håndball, friidrett og fotball. Dette skyldes bl.a. klær og utstyrsbehovet i disse idrettene. Å drive ishockey f.eks. setter store krav til utstyr til den enkelte. Kostnadene øker når barna blir eldre. Husk at barnet ditt ikke trenger det dyreste av utstyr, men utstyr som er funksjonelt og tilpasset alder og nivå.
Snakk gjerne med trener eller andre om du har spørsmål rundt dette. Det er også mulig å kjøpe brukt av andre, og det fins grupper på blant annet Facebook. Noen idrettslag eller andre arrangerer også bruktmarked hvor det er mulig kjøpe utstyr/ klær til en billig pris. Dette er både fornuftig i forhold til økonomi, gjenbruk og av miljøhensyn.
I noen kommuner kan man også få lånt gratis utstyr gjennom ordninger som BUA.
Om du av ulike grunner har begrenset økonomi fins det muligheter for økonomisk hjelp. En slik situasjon kan de fleste komme opp i, og det er viktig at barna får delta i en fritidsaktivitet de ønsker. Det fins ulike økonomiske støtteordninger fra kommune til kommune, så snakk med noen i din kommune hvilke muligheter som fins for hjelp. Generelt kan du som foresatt søke støtte fra NAV, og er du deltager på introduksjonsprogram kan det være mulighet for hjelp hos Flyktningetjenesten eller kommunen.
I idrettslaget kan du be om å få delt opp regningen i flere deler, og noen idrettslag har også egne solidaritetsfond/ inkluderingsfond eller ordninger du som foresatt kan søke om støtte fra. I noen kommuner kan også Røde Kors og Frelsesarmeen være behjelpelig.
Regningen skal betales innen fristen når den kommer, og ta kontakt med idrettslaget om du ikke får betalt eller vil ha utsettelse eller delt opp regninga. Bor du i en kommune som har ordningen aktivitetsguide, kan du også få veiledning om støtteordninger fra denne personen. Ellers kan du også snakke med f.eks. idrettsrådet, helsesykepleier, rådgiver på skole eller kontaktperson i kommunen. Løsninger fins som regel, bare man vet om utfordringene.
Idretten jobber kontinuerlig for å begrense kostnadene til trening og konkurranser. Det samme gjelder bruk av dyrt utstyr, dette gjelder spesielt i barne -og ungdomsidretten. Dette er et felles ansvar for alle involverte, både idretten selv og foresatte.
Det vi alle er ute etter alle sammen, er å skape «idrettsglede for alle». Visjonen er ambisiøs, men fra vår side vil vi å strekke oss langt for at absolutt alle skal få oppleve gleden ved å drive idrett.
